Historikk

Mågerøs militære historie strekker seg tilbake til første verdenskrig. I forbindelse med nøytralitetsvernet den gang, ble det i 1915 lansert en plan for forsvaret av Oslofjorden. Det var ønskelig å bygge et fort, området var allerede tenkt på i 1905.

I 1917 kjøpte man allerede eiendommen her (eksproprierte), bygde en kommandantbolig, og foretok enkelte forberedelser. Det ble med det. Først i 1933 ble planen igjen vekket til liv.

Det ble hentet inn en distrikts-ingeniør ved 4. Divisjon Bergenhus til Mågerø. På Mågerø opererte man den gang med et tilnærmet provisorisk forsvar, som i en krigssituasjon hurtig kunne bygges ut, og i den planen passet et fort på Mågerø inn. Sammen med Bolærne og Rauøy fort, skulle Mågerø fort forsvare innseilingen til Oslo og marinens hovedbase, Karljohansvern i Horten.

Kapteinens navn var, ingeniørkaptein Henrik Albert Wilkens. Han hadde sine særegenheter som vi alle har, en av dem var spaserstokken, den var både "lodd "og" vater" påstod de som jobbet der. Han stod for planleggingen av ytre Oslofjord festning. Han var overalt og undersøkte hver knaus og øy og dens muligheter og endte opp med Mågerø, Bolærne, Rauøy og Torås.

Tjønneberget lå i fokus en stund, det var sett på en mulighet til å flytte 2 kanonstillinger fra Håøya, men det blei skrinlagt.

Det ble bygget to kanonstillinger på Mågerø, utstyrt med 30,5 cm Haubits Bofors kanoner. En kanon veide 135 tonn, det må de ha strevet kraftig med.

Kaptein Wilkens ville ha såkalte framskutte posisjoner, han hadde jo Torås men ville også ha Leistein som en observasjons post. Han ville også ha en tredje kanon på Mågerø men det ble det ikke noe av.

Vi nærmer oss 8. april 1940, og ingeniørkaptein Wilkens fikk sin avskjed i nåde av Kong Håkon 2. september 1939, han skulle gå av med pensjon, da søknaden om å fortsette kom på bordet. Sjefen for ingeniørregimentet, oberst J Johnsen, ønsket at Wilkens kunne fortsette noen år til med å bygge ut festninger. Han fikk økte bevilninger og mere utstyr og ca. 50 mann. Det fungerte greit på Mågerø, første kull med rekrutter var ferdige. Kanonene var prøveskutt og tennhylsene forlangtes inn for kontroll, det så bra ut og et fort var blitt til.

Det hele raknet imidlertid katastrofalt 9. april 1940. Fortet klargjorde seg til kamp under ledelse av Kaptein R E Wølner, de var også tilført 24 mann som overtok fortets vakthold. Sjefen for Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt, kommandør Einar Andreas Tandberg-Hansen hadde flere samtaler med kommanderende Admiral Diesen, disse samtalene var ikke motiverende men han fikk beskjed om å stå ut og ødelegge utstyret etterpå. Sjefen for Veitan ga instrukser hvordan fortet skulle forholde seg.

Mågerø gikk i alarm 9. april, men hele situasjonen var uklar.

I grålysningen 11. april ble batteriet gjort stridsklar enda en gang, været var disig og det kom en konvoi med skip inn Oslofjorden. Nasjonaliteten var usikker, og avstanden ca. 11- 12000 meter.

Det var hylseladning på kanonene, dvs det tar et trenet mannskap 5 min å klargjøre kanonen igjen etter skudd. Når de skal skyte seg inn, trenger de minimum tre skudd, 10 minutter, dette er lang tid i en krigssituasjon.

Det ble aldri skutt fra Mågerø Fort.

Den 14. april 1940 klokken 11.00 ble kommandanten på Mågerø vaslet om at Infanteriregiment nr.3 på Heistadmoen hadde overgitt seg. Dermed var fortet uten ryggdekning.

Klokken 14.00 kom telefonen fra politikammeret i Tønsberg, om at tyskerne ville bombe Tønsberg hvis ikke fortet overga seg. I løpet av kvelden hadde tyske soldater tatt over Mågerø fort. Mågerø Fort var nå overtatt av Tyske Tropper og går over til å bli Marine-Artillerie-Abteilung 501 (MAA 501) under Korvettenkapitän Fenn. Han var også ansvarlig for alle kystfort og batterier i ytre Oslofjord.

Kanonene på Mågerø ble demontert mars 1941 og sendt til Nes kystbatteri i Lødingen.

På Mågerø var det også et rehab-senter for offiserer under krigen. Bemanningen på Mågerø var lav, den kunne variere mellom 40 til 140 mann. Det var vakt kompanier på Nøtterøy som hadde ansvar for alle stasjoner på Nøtterøy og Tjøme.

Spesielt når Mardene (enmanns-ubåter) kom til Mågerø, så økte vaktholdet voldsomt. Kleinkampfflotillen ledet av Oberleutnant zur see Heinsius - des 1944- 1945.

K-Flotille 2/366 Mågerø hadde 15 Marder. En Marde er en enmanns undervannsbåt med en påmontert torpedo, hastighet var ca. 3 knop. Den veier ca. 3 tonn og kan dykke ca. 100 fot (33 m). Mardene ble heist ut med kran fra brygga på Mågerø og senket ned i sjøen for videre oppdrag.

Når freden kom 1945, så ble en mann fra Milorg (Ø Simonsen) sendt inn i fjellet på Mågerø med maskinpistol for å ta vaktene til fange. Det gjorde han og det gikk heldigvis bra. Dettte er en historie for seg selv.

En god del av bygningene fra krigen er bevart, og er i god stand.

 I 1945 ble stasjonen overtatt av Vestfolds lette bataljon.

Kystartilleriet etablerte seg på Mågerø i 1946/47 og mer eller mindre parallelt rykket Luftforsvaret inn med transportabel radar. 

Luftforsvaret var innlosjert og hadde kurser på Torås Fort mens de arbeidet på Mågerø.

Luftforsvarets stasjon Mågerø ble formelt opprettet 1. juli 1947. I 1952 fikk stasjonen ny søkeradar som ble montert på fjellet over det nåværende stridsanlegget, i 1953 ble Nr 10 K&V skvadron opprettet med Måkerøy som hovedstasjon. Skvadronsbetegnelsen ble holdt frem til 1962 da NATO Early Warning-kjeden ble etablert. 

Det store spranget inn i dataalderen tok stasjonen i 1971/72, da K&V-systemet ble automatisert og dataanlegg installert.  Dette var en del av NATOs felles satsning på tidligvarsling. Prosjektet fikk navnet NADGE som står for NATO Air Defence Ground Environment.

For å støtte operativ drift og utvikle og vedlikeholde programvare ble det nasjonale programmeringssenteret lagt til Mågerø i 1980.  

Et nytt stort sprang ble tatt da stasjonen høsten 1984 ble knyttet til NATO Airborne Warning and Control System (AWACS). Den "flyvende radaren" hjelper Control and Reporting Centre (CRC) med å utvide radardekningen og kontrollere fly.

I nyere tid har operasjonsrommet blitt fullstendig oppgradert i år 2000, kryptert samband er modernisert og forlegningene er pusset opp. De gamle konsollene er skiftet ut med moderne PC'er og flatskjermer. 

Den tidligere operative enheten CRC Mågerø bestod av Lstn. Mågerø og Forsvarets Logistikkorganisasjon ved Mågerø. I tillegg ligger Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole (LKVS) og Nasjonalt Programmeringssenter (Progsen) her.

Alle på Mågerø, uansett organisatorisk tilhørighet, arbeidet mot det samme målet som er stadig bedre operativ evne innenfor fagfeltet Luftovervåking og stridsledelse (LOS). 

Den 02. Juni 2016 kl. 12.00 ble fanen overrakt og avslutningen av Lstn. Mågerø et faktum.

Historien om Mågerø fort startet i 1917 og ble avsluttet i 2017 når Luftving 130 - Lstn. Mågerø ble nedlagt.

Denne fantastiske historien varte i 100 år, Mågerø har tjent Kongen og Fedrelandet godt.

Krigsminner
Lysbilde1
Lysbilde1
Lysbilde1
Detail
Lysbilde2
Lysbilde2
Lysbilde2
Detail
Lysbilde3
Lysbilde3
Lysbilde3
Detail
Lysbilde4
Lysbilde4
Lysbilde4
Detail
Lysbilde5
Lysbilde5
Lysbilde5
Detail
Lysbilde6
Lysbilde6
Lysbilde6
Detail
Lysbilde7
Lysbilde7
Lysbilde7
Detail
Lysbilde8
Lysbilde8
Lysbilde8
Detail
Lysbilde9
Lysbilde9
Lysbilde9
Detail
Lysbilde10
Lysbilde10
Lysbilde10
Detail
Lysbilde11
Lysbilde11
Lysbilde11
Detail
Lysbilde12
Lysbilde12
Lysbilde12
Detail
Lysbilde13
Lysbilde13
Lysbilde13
Detail
Lysbilde14
Lysbilde14
Lysbilde14
Detail
Lysbilde15
Lysbilde15
Lysbilde15
Detail
Lysbilde16
Lysbilde16
Lysbilde16
Detail
Lysbilde17
Lysbilde17
Lysbilde17
Detail
Lysbilde18
Lysbilde18
Lysbilde18
Detail
Lysbilde19
Lysbilde19
Lysbilde19
Detail
Lysbilde20
Lysbilde20
Lysbilde20
Detail
Lysbilde21
Lysbilde21
Lysbilde21
Detail
Lysbilde22
Lysbilde22
Lysbilde22
Detail
Lysbilde23
Lysbilde23
Lysbilde23
Detail
Lysbilde24
Lysbilde24
Lysbilde24
Detail
Lysbilde25
Lysbilde25
Lysbilde25
Detail
Lysbilde26
Lysbilde26
Lysbilde26
Detail
Lysbilde27
Lysbilde27
Lysbilde27
Detail
Lysbilde28
Lysbilde28
Lysbilde28
Detail
Lysbilde29
Lysbilde29
Lysbilde29
Detail
Lysbilde30
Lysbilde30
Lysbilde30
Detail
Lysbilde31
Lysbilde31
Lysbilde31
Detail
Lysbilde32
Lysbilde32
Lysbilde32
Detail
Lysbilde33
Lysbilde33
Lysbilde33
Detail
Lysbilde34
Lysbilde34
Lysbilde34
Detail
Lysbilde35
Lysbilde35
Lysbilde35
Detail
 
 
Powered by Phoca Gallery